NRK omhandlet nylig en sak hvor en lærling som hadde vært på fest flere dager før tjenesten startet og inntatt narkotika, testet positivt ved en urinprøve da han skulle tiltre tjenesten. Vedkommende ble anbefalt å si opp jobben selv. En lignende sak skjedde med en matros i et fergebåtrederi i fjor.
Sjømannsforbundet tar avstand fra all bruk av narkotika uansett når det skjer. Bruk av alkohol, narkotika og andre ulegitimerte legemidler i tjenesten kan påvirke sikkerheten til sjøs og må av den grunn ikke forekomme. På denne bakgrunn er det også et forbud i sjøloven om å være påvirket av alkohol over 0,2 i promille eller tilsvarende påvirkning av narkotiske stoffer. Før tjenesten starter er det pliktmessig avhold i 8 timer. Den norske sjøloven er strengere enn de internasjonale kravene i STCW-koden som oppstiller en grense på 0,5 og som ikke har en pliktmessig avhold.
STCW-koden og sjøloven omhandler «påvirkning i tjenesten». Dette er viktige stikkord. Påvirkning betyr å ha rusmidler i blodet. Når politiet foretar rusmiddeltest både av bilførere og sjøfolk, skal det foretas blodprøve. Andre testmidler kan som den klare hovedregel ikke brukes som bevis. Helsedirektoratet har utarbeidet en prosedyre for rusmiddeltesting som stiller strenge krav til testing ved sanksjonære prøver, som dette dreier seg om. «Tjenesten» referer til utførelse av arbeid i en tjenesteperiode, men omfatter også friperioder om bord.
Sjømannsforbundet har erfart at flere rederier bruker urinprøve i stedet for blodprøve, kombinert med en nulltoleransepolitikk. Urinprøve er en mer detaljert prøveform som ikke viser om en person er «påvirket» ved testing. Derimot kan en urinprøve vise om vedkommende har inntatt rusmidler i flere dager før testen tas. Når testen tas ved påmønstring får man følgelig ingen informasjon om påvirkning, men om rusmidler arbeidstaker eventuelt har inntatt på fritiden og som er ute av kroppen, slik at personen har 0,0 i promille målt i blodet ved testing. Følgelig har disse rederiene fjernet seg fra formålet – å avdekke om en person er påvirket – og i stedet innført et virkemiddel for å finne ut hva arbeidstaker gjør på fritiden.
I tillegg er det utstrakt bruk av hurtigtester i den maritime næringen. Helsedirektoratet forklarer i sin rusmiddelprosedyre at slike tester kun er «indikatorer» på om en person er påvirket, og ikke et bevis til bruk i en avskjedssak. Vi har erfart at flere rederier bruker hurtigtester som ikke holder mål, er brukt på feil måte, ikke er kalibrert, og så får arbeidstaker «tilbud» om å si opp jobben på bakgrunn av testen. Fra rederienes side gjøres det sjelden individuelle vurderinger.
Når det gjelder arbeidsrettslige sanksjoner krever skipsarbeidsloven at det må foreligge «grovt pliktbrudd» for å kunne avskjedige arbeidstaker. Hva dette betyr er klarlagt gjennom nokså omfattende rettspraksis. Fra lovgivers side er det uttalt at «gjentatt beruselse», eller «grove enkelttilfeller» eller «misbruk av narkotika» i tjenesten kan føre til avskjed. Det skal svært mye til før enkeltstående bruk av alkohol eller narkotika i tjenesten skal føre til avskjed. Eksempelvis har skipsførere vunnet frem i lagmannsrett med at ett enkelt tilfelle av alkoholinntak, ikke er avskjedsgrunn. Når det gjelder narkotika er det mindre rettspraksis. Sjømannsforbundet vant imidlertid frem i Stavanger tingrett høsten 2025 med at inntak av hasj fire dager før tjenesten startet, ikke var avskjedsgrunn. Sjømannsforbundet vant i 2024 frem i Borgarting lagmannsrett med at oppsigelse av en kokk som hadde alkoholpromille på 0,5 da skipet var i dokk, heller ikke var avskjedsgrunn. Det er altså ikke slik at selv om rederiet har en nulltoleransepolitikk, så vil en positiv blodprøve automatisk være avskjedsgrunn. Langt mindre der vedkommende ikke har rusmidler i blodet, men i urin, og således ikke er påvirket, og rusmiddelinntaket har skjedd i friperiode.
Sjøfolk jobber normalt i et 1:1 system som innebærer at man halve året befinner seg om bord. Resten av tiden er sjømannens fritid. Det er helt grunnleggende at en arbeidsavtale regulerer arbeidet, og ikke fritiden. Høyesterett har slått fast at den ansatte som det klare utgangspunkt har «full rådighet over sin fritid». Det finnes noen få unntak i rettspraksis som viser at bruk av rusmidler eller annen opptreden på fritiden kan få innvirkning på arbeidsforholdet.
At arbeidstaker begår en straffbar handling på fritiden har som den klare hovedregel ingen betydning for vedkommendes arbeidsforhold. Å drikke hjemmebrent, kjøre på rødt lys, kjøre i alkoholpåvirket tilstand er eksempler som klart ikke gir adgang til avskjed.
Sjømannsforbundets engasjement om rusmidler skyldes ikke at forbundet mener det er greit å være påvirket av rusmidler i tjenesten. Tvert imot. Men forbundet er bekymret for at testmetodene som flere rederier benytter ikke treffer formålet med testene, nemlig å avdekke om mannskap er beruset i tjenesten. Når testmetodene er feil og ikke så rent sjelden testapparatene er upålitelige, fører rederienes praksis til at det er lettere å miste jobben enn å miste førerkortet.
Mange rederier har uanmeldt rusmiddeltesting som en integrert del av driften. Sjøfolk er, som trolig den eneste yrkesgruppen, utsatt for dette svært inngripende tiltaket. Til sammenligning er verken en kirurg, politi som bærer våpen eller piloter gjenstand for uanmeldt urinprøve av arbeidsgiver. I disse og andre bransjer testes arbeidstakere ved mistanke om bruk av rusmidler. Det bør også være veien å gå i den maritime næringen.
Som det fremgår av NRK artikkelen, har Sjømannsforbundet sammen med NHO Sjøfart tatt initiativ til en gjennomgang av rusmiddeltesting. Vi setter pris på at NHO Sjøfart ser behov for denne gjennomgangen, som vil starte opp etter avslutningen av innenriks ferge-oppgjøret. For forbundets del håper vi prosessen vil bidra til at bedre prosedyrer kan utarbeides som hensyntar både sikkerheten og rettssikkerheten. I dag er nemlig rettssikkerheten for de ansatte ikke godt nok ivaretatt.