En stor trussel sivile skip opplever i dag, er droner. Regelverket er dessverre utarbeidet i en annen tid, med sikte på helt andre trusler. Sivile skip er forsvarsløse mot droner i dag, og beskyttelsesutstyr som skip kunne hatt, eksempelvis jammeutstyr, er ikke forenelig med dagens regler. Jeg mener regelverket i stort må gjennomgås og ses i en helhetlig og fremtidsrettet sammenheng.
Norge har kanskje verdens mest varierte og komplette flåte, med høyt kompetente sjøfolk i alle ledd. I krig vil den maritime kapasiteten være essensiell for å sikre sivilbefolkningen forsyninger, matproduksjon til havs, og driften på norsk sokkel. Og ikke minst vårt militære forsvar, som i liten eller ingen utstrekning har egne transportskip. De er helt og holdent avhengige av nødvendig støtte fra sivil skipsfart.
Likevel finnes det ikke en helhetlig plan for maritim beredskap på tvers av departementer og etater. Sentralt her er en plan for bemanning av skipene. Det vil være en feil av historiske dimensjoner å basere norsk totalberedskap på at sjøfolk fra tredjeland skal risikere livet for Norge i krig. Mange nøytrale land vil dessuten neppe tillate at deres borgere jobber på et NATO-skip.
Full kontroll over skipene har vi bare når de fører norsk flagg. Som forbundsleder er jeg derfor sterkt kritisk til at ESA har bedt norske myndigheter om å åpne tilskuddsordningen for alle skip i EU/EØS-området. En slik endring vil kunne medføre mindre av både norske skip og sjøfolk. I usikre tider trenger vi mer, ikke mindre forutsigbarhet. Vi har ingen skip og sjøfolk å avse. Norge er heller ikke en del av EUs forsvarssamarbeid, som blant annet innebærer krav til gjensidig støtte. Av den grunn betyr flagget mye mer for Norge. Regjeringen må derfor stå fjellstøtt overfor ESA på at ordningen kun skal gjelde norskregistrerte skip, slik den alltid har gjort.
Jeg ser med uro på at sjøfolk på sivile skip nesten daglig angripes i Rødehavet, i Den persiske gulf og i Svartehavet. Bare siden juli i år er over 200 sivile skip angrepet av de krigførende partene i Svartehavet.
Jeg vil derfor be regjeringen tenke over de prinsipielle sidene ved at sjøfolk som utelukkende frakter last til sivile, kan bli et legitimt mål for krigførende parter. Jeg stiller meg fullt og helt bak Ukrainas forsvarskamp. Men det faktum at sivile skip og sjøfolk blir gjort til militære mål, må vi ha en avklart og gjennomtenkt holdning til. Det har prinsipielle sider, både på kort og på lengre sikt.
Helt til sist:
I fjor ba statsministeren det norske folk om å være forberedt på krig. Det er få andre yrkesgrupper som så kraftig har følt på kroppen hva det vil si å jobbe i krig eller krigslignende tilstander.
Vi er villige til å strekke oss langt, også i krig. Men sjøfolk etterlyser informasjon fra norske myndigheter om hvilken status de har i krig, og hvilke rettigheter og plikter dette medfører.
Vi vet heller ikke hvilke arbeidsvilkår som vil gjelde mens en konflikt pågår, eller hvilken oppfølging de og deres nærmeste kan forvente, både underveis og i etterkant.
Med historien til krigsseilerne i bakhodet mener jeg disse avklaringene bør komme så fort det lar seg gjøre.